Til førstesiden                                                                                                                                                      www.femtetrinn.no          

 

Tilbake til førstesiden

   
 

 

 
Tre verdener

Det nye paradigmet

Denne artikkelen  handler om de nye innsiktene, de nye oppdagelsene som er grunnlaget for at vi kan få et bedre liv.  Det handler om å oppdage noe, forstå noen sammenhenger som alltid har vært der.

Først må vi oppdage dette, sette navn på det og venne oss til tanken. Dernest må vi leve litt med det, forsiktig teste innsiktene ut i praksis for å se om det stemmer. Men innsiktene i seg selv krever verken pugg eller trening. Det viktigste vi vet behøver vi ikke å lære på den kronglete skolemessige måten, det kommer til oss som aha-opplevelser.
Grunnlaget for det nye paradigmet, den nye virkelighetsoppfatningen som er i ferd med å vokse frem, kan enkelt beskrives på følgende måte:
Mennesket lever ikke bare i én verden, vi lever i minst tre verdener på en gang. Vi kaller dem for

·        den fysiske verden

·        den emosjonelle verden og

·        den rasjonelle verden

Disse tre verdener er svært ulike, men likevel har de det mest grunnleggende felles, de har alle tre aspekter ved seg.

(Terminologien med tre ”verdener” kan føles unaturlig for enkelte. Vi kan alternativt velge å snakke om én verden som består av tre ulike systemer. Andre vil foretrekke å bruke ordet ”mental” eller  ”intellektuell” i stedet for ”rasjonell” - i næringslivet snakker man om ”intellektuell” kapital i en ganske vid betydning.)

Den fysiske verden

La oss begynner med den fysiske verden, med fysisk materie. Det er alt du kan se, ta på, knuse, spise osv.  Den fysiske materien er den håndfaste delen av virkeligheten.

Fysisk energi er et annet aspekt ved det fysiske. Det er det som får den fysiske materien til å bevege seg eller endre seg, smelte, knuse, osv. Vi kan egentlig ikke se energien, vi ser at bilen beveger seg, men ikke energien som beveger den. Vi kan se bensinen, eller ledningen, vi kan se energibæreren, men ikke energien i seg selv. Materien, massen og energien er to aspekter ved det samme fenomenet.[1]

Nå er vi også i ferd med å bli oss bevisst det tredje aspektet: styringsaspektet. I tillegg til maskinvaren og energien har vi også programvaren. Heller ikke den kan vi se med våre fysiske øyne. Vi kan se disketten (fysisk materie), men ikke egentlig programmet. På samme måte som vi kan se hjernen, men ikke tanken.

Langsomt, men sikkert sniker denne bevisstheten om de tre aspektene seg inn i oss gjennom vår daglige omgang med PC-er og annen smart teknologi.

Også vår fysiske kropp har disse tre aspektene:  den fysiske materien, energien og styringsaspektet. Energien utvinner vi fra maten vi spiser. Ulike slankeprogrammer, mosjonsprogrammer og dietter har gjort oss ganske bevisste på energiaspektet. 

Men det vi ikke tenker så mye på er at det finnes noe som styrer de ulike systemene i kroppen, fordøyelsessystemet, immunsystemet osv. Kroppen er et meget komplisert system som krever avanserte styringsprogrammer. Fortsatt er man mest opptatt av å utforske hvor i hjernen de ulike styringsprosessene skjer, og hvilke signalsystemer kroppen bruker for intern kommunikasjon, men utforskningen av styringsaspektet er i full gang.


[1] Mange vil huske at Einstein ga oss en formel for sammenhengen mellom disse to aspektene, E=mc2 ( E står for energi, m for masse og c for lysets hastighet).

Klikk for større oppløsning

Den emosjonelle verden

Rustet med forståelsen av de tre aspektene ved den fysiske verden, kan vi utforske den emosjonelle verden:

Vi har allerede snakket om energiaspektet ved den emosjonelle verden, følelsene, og slått fast at de emosjonelle energiene er historiens drivkraft.

I den emosjonelle verden er det nok energiaspektet som er det viktigste. Slik vi kanskje kan si at materieaspektet er det viktigste i den fysiske verden. Men den emosjonelle materien, emosjonelt materiale er også uhyre viktig. Det er våre drømmer, våre myter, våre fortellinger, vår diktning og kunst.

Alle som har forsøkt å trene på meditasjon og konsentrasjon har oppdaget det forskerne har vist; at vi i normal dagsbevissthet går ut og inn av dagdrømmer hele tiden.  Vårt oppmerksomhetsfelt befinner seg faktisk i den emosjonelle verden vel så mye som i den fysiske. Vi snakker om at vi ”drømmer oss bort”, er ”åndsfraværende”, eller at vi ” lar tankene vandre”. 

Kultur handler i stor grad om å bygge felles emosjonelt materiale. Et godt eksempel er populærkulturen, musikken, filmene, TV seriene som gir en felles bakgrunn for dem som vokser opp i samme periode, som skiller en generasjon fra en annen.

Merkevarebygging handler om det samme, om å knytte et produkt til det kollektive emosjonelle materialet.

Så har vi naturligvis også den emosjonelle verden et  styringsaspekt.

Dette som, når det opptrer hos mennesket, kalles bevissthet. Vi har mange fine navn på det: Adferdsmønstre, vaner, reaksjonsmønstre, holdninger, personlighet osv. Men det kan være lettere å få tak på hva det er dersom vi bruker analogien fra datateknologien og snakker om programvare.

Gjennom vår oppvekst; oppdragelse, utdannelse, erfaring og kulturpåvirkning, utvikler vi en programvare som bestemmer hva vi liker og ikke liker, tror og ikke tror, hva som gjør oss sinte og hva som gjør oss glade.

Det viser seg at dersom vi ødelegger de delene av hjernen som kjører de emosjonelle programmene, så klarer vi ikke å gjøre hverdagens små valg. Vi kan analysere for og imot i all evighet, men klarer ikke å gjøre de enkle liker/liker ikke valgene[1], som hvilke klær vi skal ta på oss eller hva vi skal ha til middag.

De emosjonelle programmenes funksjonsmåte er ganske karakteristisk og helt forskjellig fra hvordan de rasjonelt analyttiske programmene fungerer. Det emosjonelle analyserer ikke i dybden, det trekker opp lynraske bilder som viser alle faktorer i full bredde, men omtrentlig og litt uklart. Dette likner på noe vi har vært borti før  - så reagerer vi ut fra det.  Vi er avhengige av disse programmene for å kunne fungere normalt i hverdagen, vi bruker dem til å styre våre sosiale liv, vårt daglige samspill med andre mennesker.

Tidligere generasjoner ble programmert gjennom sin oppdragelse og levde et helt liv uten å oppdage at de var programmert. På sine gamle dager syntes de vel at ungdommen oppførte seg litt rart, men det var jo de gamle som visste hvordan det egentlig skulle være. Nå går utviklingen så fort at vi må omskoleres, reprogrammeres, opp til flere ganger gjennom livet – og da blir vår egen programvare påtrengende tydelig.

Det å lære noe nytt er ikke så vanskelig, men å avlære noe gammelt er meget vanskelig – dersom man ikke vet hvordan det emosjonelle fungerer og har lært teknikkene.

En annen av hovedfunksjonen til den emosjonelle programvaren er som  vi var inne på at dette er drømmegeneratoren, det kreative, det skapende i oss. Undersøker vi hvordan fantasien fungerer, ser vi enda tydeligere hvordan de emosjonelle programmene arbeider. Det emosjonelle jobber på en karakteristisk måte innefra og utover, det dikter, skaper, fantaserer, prøver ut.  Motivene, bitene, bildene våre drømmer og fantasier er bygget opp av kommer oftest utenfra, men vi står fritt til å kombinere og manipulere med dem. 

Det emosjonelle er fargerikt og mangfoldig, det drives frem av emosjonelle energier, av følelser, og det utløser følelser. Emosjonelle energier som igjen er drivkraften i menneskenes historie.

Den rasjonelle verden

Vi skal ikke gå i detalj når det gjelder den tredje verdenen, den rasjonelle. Men det er viktig at vi lærer å skille mellom det emosjonelle og det rasjonelle. Forskjellen mellom disse to er like stor som mellom det fysiske og det emosjonelle.

Rasjonelt materiale er facts, data, opplysninger om det fysiske, det emosjonelle eller det rasjonelle. Matematikk er det rasjonelle i rendyrket form.

I den rasjonelle verden er det bevissthetsaspektet som er det viktigste, evnen til analyse. Det er her vi finner det vi gjerne tenker på som den intellektuelle del av vår bevissthet.

Den rasjonelle verden er den eneste vi bare kan besøke på en bevisst måte. Derfor er den også nøkkelen til å forstå og beherske de to andre.

Dessverre er den, i alle fall på vårt nåværende utviklingstrinn, sørgelig langsom sammenliknet med den emosjonelle. Selv vitenskapen klarer bare å håndtere få faktorer av gangen. Og en grundig analyse tar lang tid.

Skulle vi bruke det rasjonelle apparatet til å vurdere en komplisert sosial situasjon eller trafikksituasjon, ville vi aldri reagere i tide.
Da må vi bruke de langt raskere, om enn nokså omtrentlige emosjonelle metodene.

Den fysiske programvaren er også mye raskere enn den  rasjonelle. Forsøk å løp ned en trapp mens du tenker igjennom hver bevegelse Det blir i beste fall langsom kino.

Den rasjonelle programvaren jobber svært ulikt den emosjonelle. Den stykker opp fenomenene i sine enkelte faktorer og analyserer dem. Den henter inn data og den henter inn forståelse av hvordan systemene fungerer, den henter inn innsikter. Rasjonelle programmer står utenfor og studerer fenomener på en objektiv og distansert måte. Dette er det motsatte av funksjonsmåten til de emosjonelle programmene.

I praksis, i hverdagen, kombinerer vi disse programmene og blander sammen fakta og antagelser på en nokså fri måte. De fleste av de tankene som strømmer gjennom hodet vårt er av den emosjonelle typen, vi produserer og styrer dem med emosjonelle programmer.

Bedriftens 9 felter
Tre verdener med tre aspekter kan summeres opp og konkretiseres ved å anvende paradigmet på en bedrift slik det er gjort i tabellen under. Nederst til venstre, materieaspektet ved det fysiske, ligger bygninger, maskiner, råvarer og varelager. Midt i tabellen ligger energiaspektet ved det emosjonelle, engasjementet, begeistring og lojalitet hos  ansatte, kunder og leverandører. I moderne kunnskaps- og servicebedrifter er dette den sentrale drivakselen i systemet. Øverst til høyre er markert styringsaspektet ved det rasjonelle.


 

[1] Damaiso A., Descartes error: Emotion,reason and the Human Brain, 1994

Ulike lover

Det er ganske opplagt at det i en del sammenhenger er viktig å kunne skille klart mellom disse tre verdenene. Som voksne kan vi komme i alvorlig trøbbel dersom vi blander sammen fakta (rasjonelt materiale) og fantasi (emosjonelt materiale). 

Små barn derimot, kan stort sett få leve lykkelig i sin ”magiske verden” der de blander fantasi og virkelighet, de leker nettopp med denne sammenblandingen. Vi forventer ikke av dem at de skal skille klart mellom fantasi, fakta og fysisk virkelighet, mellom de tre verdener.

Som voksne gjør vi noe av det samme når vi sitter på kino og lever oss inn i handlingen. For en stund kan vi glemme at det bare er et fantasiprodukt.

Det vi nå er i ferd med å oppdage er at alle de tre verdener har sine lovmessigheter, sine ”naturlover”, men at de fungerer ut fra helt ulike lover.

Det karakteristiske ved fysiske materie er at alt har en avgrensning, en begrensning. Fysiske goder er begrensede goder. Har du fem epler og gir bort tre epler, så har du bare to epler igjen. Dette er selve det grunnleggende faktum for både fysikken og for økonomien. Til gjengjeld er fysiske materiale relativt stabilt, den kan skifte form, men den forsvinner ikke sånn uten videre. 

Det karakteristiske ved emosjonelt materiale er at det er ubegrenset og ustabilt. Det er en uendelig kilde å øse av.  Det du aktiviserer, det fylles du også med, umiddelbart og hver eneste gang.  Ustabiliteten slår også ut på den måten følelsene, den emosjonelle energien, kan skifte brått fra positivt til negativt. Tillit kan vendes til misstillit, kjærlighet til hat. Du går fra å føle deg sterk og dynamisk, til svak og kraftløs, du føler deg helt ”lamslått”.

Emosjonell programvare er derimot ganske stabil, den er ikke flyktig på samme måte som emosjonell materie og energi. Gamle  vaner er vonde å vende. De emosjonelle programmene er normalt erfaringsbasert og konservative. Å endre et folks holdningsmønster kan være et atskillig mer langsiktig prosjekt enn å bombe deres byer flate. 

Det rasjonelle er eksakt og absolutt på en karakteristisk måte. 2 + 2 er alltid 4. Stikk motsatt det emosjonelle som aldri er eksakt og  absolutt. Men det rasjonelle er ikke avgrenset, ikke begrenset på samme måte som det fysiske. Hovedtesen til knowledge managementforskerne på 1980-tallet [1]var at ”delt kunnskap er doblet kunnskap”.  Du mister ikke den kunnskap du gir til andre. Du beholder det rasjonelle materialet du gir bort. Du mister ikke de ferdigheter eller innsikter du deler med andre.

Om balanserte gi-og-ta spill er det beste i den fysiske verden, kan gi-gi spill være langt mer lønnsomme når det gjelder kunnskaper. Et berømt norsk eksempel er Johan Olav Koss og det norske skøytelandslaget til OL på Lillehammer.[2] I den mest rendyrkede av alle individuelle konkurransesituasjoner vant de ved en systematisk gi-gi-strategi. De var syv mann som under trening, alle ga det de var best på til de andre. En var best på utholdenhet, en annen på taktikk osv. Det er enkel aritmetikk: Når 7 mann gir, får alle 6 ganger så mye tilbake som de gir!


[1] Sveiby K-E og Risling A., Kunnskapsbedriften, 1987

[2] Ihlen, Ihlen og Koss, Effekt, Falske smil og ekte ørefiker, 1997



 

 


 

 
 

 
Skriv ut artikkelen som Word-fil