Til førstesiden                                                                                                                                                      www.femtetrinn.no          

 

Tilbake til førstesiden

   
 

 


Humanøkonomiens grunnmodell

Utgangspunktet for denne artikkelen er det utvidede paradigmet som er presentert i bøkene Det 5. trinn og Emosjonell kompetanse. Det relevante stoffet i denne sammenheng  summeres opp i læren om de tre kapitalene ( se artikkelen over).

Inndelingen i de tre kapitalene kan settes inn i en enkel modell av et økonomisk system. Modellen omfatter i første omgang en produsent og dens konsumenter, en selger og en kjøper.



Begge parter fungerer i alle tre verdener samtidig, de representerer alle de tre formene for kapital.

Det utveksles noe fysisk mellom partene. Det kan være en fysisk vare eller en tjeneste. Betalingen er knyttet til dette fysiske aspektet.  Dersom ikke bilen leveres eller kurset avholdes som et fysisk fenomen, så skal det ikke betales.

Med en fullt utviklet merkevare er det også tydelig at det foregår et emosjonelt bytteforhold. Coca-Cola og Harley Davidson selger ikke bare en fysisk vare, de selger også en story. Produktet har både et fysisk og et emosjonelt innhold. Den emosjonelle virkningen dette har på kunden har virkning tilbake til selgeren ved at det påvirker dennes omdømme. Det har en direkte virkning på hvordan det føles å være ansatt hos selgeren, det gir feedback i form  av omdømme. Og det har en indirekte virkning ved at det påvirker hvor mye som selges.

Mellom disse to kretsløpene ligger det rasjonelle hvor informasjon flyter begge veier. Produktinformasjon er en del av dette. Regnskapssystemet er en del av den fysiske omsetningens avbildning i det rasjonelle. Foreløpig mangler en tilsvarende klar rasjonell avbildning av det emosjonelle kretsløpet. Det gjøres spørreundersøkelser, men de har ikke en systematisk karakter på samme måte som regnskapssystemet.

Dersom man populært sier at det nederste kretsløpet måles på bunnlinjen, så mangler et tilsvarende system for topplinjen, selv om mange varianter med ulike indekser er i markedet. Når et slikt målesystem er på plass, blir i neste omgang sammenhengen mellom de tre kapitalene, eller mellom topplinjen og bunnlinjen om man vil, en avgjørende faktor i modellen.

Modellen kan utvides og spesifiseres. Legger vi inn bedriftens eiere, eller mer presist bedriftens styre som en enhet, blir bildet som følger.

De styrende organer produserer vedtak. Styrets protokoll er en rasjonell informasjon som sendes ut, og ofte begrunnes de ut fra en mengde rasjonell informasjon som for eksempel regnskapstall, men alle valg er egentlig emosjonelle. Om vi som enkeltpersoner eller som gruppe vil eller ikke vil, tror eller ikke tror, liker eller ikke liker, det er en emosjonell øvelse. Ødelegges den del av hjernen som kjører de emosjonelle programmene, klarer vi ikke å gjøre selv de enkleste valg. Vi kan analysere og veie for og imot i all evighet, men valget klarer vi ikke å gjøre.

Eierne skyter inn kapital i selskapet. Strengt tatt materialiserer det seg ikke i det fysiske før det omsettes til fysiske realiteter som maskiner eller innleid arbeidskraft, men det er likevel naturlig å plassere det nederst i modellen. Tilsvarende med feedback på bunnlinjen, betalingen, som i dette leddet kalles utbytte.

Feedback på topplinjen, omdømmet, kalles i  dette leddet for tillit. Skjer det noe med tilliten mellom bederiftens ledelse og dens styre/eiere vil  det endre vedtakene. Utbyttet kan være stort, men tilliten likevel liten. Regnskapet, bunnlinjen, viser historiske tall, løpet som allerede er kjørt. Utbyttet kommer fra fortiden. Tillit handler om fremtiden, forventninger om fremtidig utvikling, hva bunnlinjen vil vise et stykke frem i tid.

Modellen kan utvides i ulike retninger. Ved siden av kundene står offentligheten, alle de potensielle kundene, alle de potensielle medarbeiderne, eller hvordan man nå måtte ønske å definere/avgrense det.

 

Selv om det ikke utveksles varer og betaling mellom bedriften og de potensielle kundene, kan det likevel være en utveksling på det emosjonelle plan. I den utstrekning fortellingene knyttet til produktet når ut, vil det også danne seg et omdømme. Informasjon om produktet og om markedet kan også utveksles. Men viktigere enn bedriftens direkte kommunikasjon til potensielle kunder er ofte eksisterende kunders fortellinger til sine omgivelser.  Lite er så effektivt som entusiastiske kunder, aktivt engasjerte ambassadører. Omgivelsenes tilbakemelding til kunden er tilsvarende viktig. Det er i denne feedbacksløyfen kundens identitet, hans selvfølelse og eventuelle stolthet over produktet skapes.

Offentlighetens oppfatning av bedriften er viktig for medarbeidernes engasjement. Og det kan være avgjørende for bedriftens evne til å knytte til seg de medarbeiderne de ønsker. I den humanøkonomiske epoken kan kampen om talentene bli like hard som kampen om kundene.

På den emosjonelle siden eksisterer det derfor tre viktige kretsløp som til sammen gir dynamikken i topplinjen.

Med en systemteoretisk tilnærming som denne kan man bygge ut modellen etter ønske, man kunne f eks legge inn offentlige myndigheter som en enhet.  Men her vil vi konsentrere oss om hva vi kan få ut av denne enkle grunnmodellen.

Modellen må følges opp med et instrument som synliggjør de emosjonelle energiene hos medarbeidere, kunder og offentlighet, slik at bedriftene kan holde energiene på det ønskede nivå. Vi kan kalle dette å måle topplinjen.

Det handler om drivkreftene både på medarbeider- og kundesiden av modellen – og de potensielle kunder og medarbeidere.

 


 

 
Skriv ut artikkelen som Word-fil