Til førstesiden                                                                                                                                                      www.femtetrinn.no          

 

Tilbake til førstesiden

   
 

 

 
Globalfølelsen

Tekst fra Det 5. trinn

DEL IV    DET 5. TRINN – ET SCENARIO

kapittel 15

«Her», «» og «vi» utvides

Mennesket på det 5. trinn har i det scenariet som her trekkes opp, et observatørpunkt, et ståsted, som gir bredere utsyn enn på tidligere trinn.

Det geografiske området han eller hun naturlig identifiserer seg med, det store Her, er planeten. Denne lille, ensomme kulen som sviver rundt i det store verdensrommet. Hun vet at klimaet på planeten henger sammen i et stort, komplisert system. At Jordens overflate består av store kontinentalplater, som av og til skubber mot hverandre og skaper jordskjelv. Hun vet at denne tynne hinnen av jord, vann, luft og levende organismer er som en sårbar, levende hud. Den må holdes ren og frisk og frodig, for vi har intet alternativt sted å leve med de biologiske kroppene våre. Det store Her som er vårt hjemsted, som vi identifiserer oss med – er denne vakre planeten som er så liten i det umåtelige universet.

Også for menneskene på trinn 5 finnes det et lite her, i betydningen «det avgrensede området som jeg med mine fysiske sanser kan oppfatte akkurat nå». Men som Her, hvor jeg lever mitt liv, finnes det bare én naturlig enhet, planeten Jorden, alt annet er for smått eller altfor stort. Dette er dramatisk forskjellig fra situasjonen på trinn 3. Det folk flest oppfattet som «sin verden», var landsbyen, bygda eller byen. Mange levde et helt liv uten å forlate denne hjemstavnen, eventuelt bare med et besøk eller to til nabobyen.

Størrelsen på det området man identifiserer seg med, henger sammen med hvem man identifiserer seg med. Alle har noen de opplever som det store Vi, og de aller fleste noen de oppfatter som det lille vi. Det lille består gjerne av meg og mine aller nærmeste, eller i en gitt situasjon vi som er på denne flåten, vi som ikke ble med de andre, og liknende. Det store Vi kan nok også variere med situasjonen, men det typiske på trinn 4 er at det store Vi er nasjonen. Samfunnet er systematisk og meget bevisst bygd på at alle skal identifisere seg med nasjonen, at vi skal føle oss ett med våre landsmenn. Hele det politiske system er bygd på dette. Nasjonsbyggingen er et av det 4. trinns hovedprosjekter.

På trinn 5 finnes det bare én naturlig enhet for hvem dette store Vi omfatter. Nasjonalismen er tilbakelagt. Mange vil nok føle en samhørighet med andre levende skapninger, særlig de høyerestående dyreartene, men det er menneskeheten som er det store Vi. Noen er eldre enn oss og noen er yngre, noen er kommet lenger og noen kortere, men vi er alle på vei fra det samme sted til det samme mål. Vi deltar alle i den samme evolusjonære prosess. Også de som levde før oss og de som kommer etter.

Vi har et lite , som er den aktuelle situasjon, alt fra noen minutter til kanskje en årstid; «nå i formiddag», «nå før gjestene kommer», «nå i ferien» og så videre. Vi har også et stort , som er vår samtid, det historiske perspektivet som vi vurderer det aktuelle øyeblikket ut fra.

For mennesket på trinn 5 er det store noen tusen år, fra oldtiden (til trinn 2) og frem til et fullt utviklet trinn 5. Det er i virkeligheten ikke så lenge, for eksempel er det bare 20 lange menneskeliv siden Jesus ble født, og 14 siden Muhammed. Poenget er at med et tidsperspektiv som spenner over flere kulturtrinn, får man naturlig et evolusjonært syn på både omgivelsene og seg selv – det er i grunnen ganske enkelt.

Ettersom utviklingen nå går så hurtig, blir vi nødt til å utvide tidsperspektivet for å forstå hva som skjer rundt oss. Er perspektivet for kort, blir hurtige utviklingstrekk til uforståelige overraskelser. Utvider vi det tidsspennet vi opplever som samtid, ser vi større sammenhenger. Det som før var raske, forvirrende og uforståelige bevegelser, blir små variasjoner i en lengre og forståelig trend.

På trinn 5 får man en klar opplevelse av evolusjonens kvalitative utvikling. Evolusjon er ikke noe fjernt historisk, det er en prosess vi alle gjennomlever, og som vi bruker hele livet på å fremme og modne, hos oss selv, hos våre barn og i samfunnet ellers.

 

 

 

 
Skriv ut artikkelen som Word-fil