Til førstesiden                                                                                                                                                      www.femtetrinn.no          

 

Tilbake til førstesiden

   
 

 

 
Gi-gi avtaler og Høyenergigrupper

Mennesket er et sosialt dyr, det er naturlig for oss å gjøre ting sammen. Når vi i tillegg har lært oss å utnytte emosjonalitetens lover, vil effekten av å jobbe i grupper mangedobles. Vi kan danne høyenergi grupper. Kjernen i den transformasjonen vi da gjør er å inngå gi-gi avtaler (i mange sammenhenger også kalt vinn-vinn ).

Gi-gi avtaler

Gi-gi avtalene bygger på oppdagelsen av emosjonalitetens lover og på læren om de tre kapitaler. (se: Emosjonalitetens lover og Det nye paradigmet)

·     På det rasjonelle/intellektuelle felt beholder vi det vi gir, delt kunnskap er doblet kunnskap.

·     På det emosjonelle felt får vi det vi gir pluss det vi får tilbake, vi tredobler.

Dette gjelder vel og merke mellom to personer, i en gruppe blir effekten den mangedobbelte. Du får eller beholder det du selv gir, pluss alt det alle de andre gir – eller så mye du klarer å ta imot.

De to viktigste reglene for samspill i en høyenergigruppe er:

1.   Alle skal gi det beste de har både emosjonelt og intellektuelt, til de andre.

2.   Ingen skal kreve noe, ingen skal kritisere noe, ingen skal fremheve seg selv.

Avtaler om slike spilleregler skal ikke gjøres ut fra snillhet, fromhet eller noe annet normativt. Avtalene skal bygges på en erkjennelse av den felles nytte. Alle gir til gruppen og alle får fra gruppen. Dersom gruppen er riktig sammensatt, vil alle få mye mer enn de gir. Dette er enkel aritmetikk.  
 

 
Skriv ut artikkelen som Word-fil

Avtalemanifest for gi-gi avtaler i høyenergigrupper

Denne avtale bygger på oppdagelsen av emosjonalitetens lover, balanseloven og på læren om de tre kapitaler.

 Av dette kan vi slutte følgende:

·        På det rasjonelle/intellektuelle felt beholder vi det vi gir, delt kunnskap er doblet kunnskap.

·        På det emosjonelle felt får vi det vi gir pluss det vi får tilbake, vi tredobler.

Dette gjelder mellom to personer, i en gruppe blir effekten den mangedobbelte.

Du får eller beholder det du selv gir, pluss alt det alle de andre gir.

Dette gjelder ikke for fysisk materielle eller økonomiske forhold.

 De to viktigste reglene for samspill i gruppen er:

1.      Alle skal gi det beste de har både emosjonelt og intellektuelt, til de andre.

2.      Ingen skal kreve noe, ingen skal kritisere noe, ingen skal fremheve seg selv.

Som medlem av gruppen deler jeg de innsikter  avtalen bygger på, jeg forplikter meg til etter beste evne å etterleve intensjoner og ordlyd i de to reglene.
 

………   ……….   ……….   ……….   ………    …….. 
 

 


 

Tidligere visjoner og forsøk av liknende type ( kommunistiske o l) har ofte feilet fordi de var ment å dele fysiske og økonomiske goder på denne måten. Det virker dårlig fordi fysiske gjenstander og penger er begrensede goder, på  de felt mister du det du gir. Høyenergigruppene arbeider etter gi-gi avtaler på det emosjonelle (kreative) felt og det rasjonelle (intellektuelle).  

Det er viktig at det gjøres eksplisitte gi-gi avtaler slik at alle er fullt klar over spillereglene, at alle uttrykkelig har akseptert dem. Eksplisitte avtaler tydeliggjør også at i denne gruppen oppfører man seg på en annen måte enn det som er vanlig i de fleste andre grupper og i samfunnet generelt. Til avtalen bør også være knyttet en kort redegjørelse for de oppdagelser, de lovmessigheter som ligger til grunn for avtalen.

Slike avtaler egner seg for næringslivet, for organisasjoner, foreninger, forskning, studier, skole, idrettslag, for familier, venner og lokalsamfunn. Gruppene kan være arbeidsteam, komiteer,  studiegrupper, reiseselskap, sangkor, sosiale grupper eller kombinasjoner av alt dette og mye mer.

Gruppedynamikk

Dynamikken i en slik gruppe bygges først og fremst opp av det kollektive emosjonelle energifeltet den skaper, et fenomen som ofte omtales som gruppens stemning, atmosfære, ånd eller kultur. Dette energifeltet dannes og opprettholdes av deltakerne i gruppen, men er noe mer og annet enn bare summen av deltakernes individuelle emosjonelle energier. Gruppen gir en synergieffekt, den blir noe i seg selv.

Som deltakere kan vi oppleve, fornemme, føle gruppefellesskapet selv om vi ikke kan se det med våre fysiske øyne. Vi gir energi til gruppen og vi får energi fra gruppen, ikke bare direkte fra andre enkeltmedlemmer, vi forholder oss også til gruppen som sådan.

I en høyenergigruppe arbeider vi systematisk med å utvikle dette felles energifeltet, både energiens styrke og dens kvalitet. Målet er å bygge opp positive, lyse, høyfrekvente  energier som gir oss inspirasjon, kreativitet, intuisjon, engasjement og glede. Energinivået er viktig, men det kan være høyt også i en gruppe som er fylt av hat og hevnlyst. Når kvaliteten er høy, kan styrken økes uten at noen tar skade verken innenfor eller utenfor gruppen.

Det er viktig å konsentrere seg om driverne i denne prosessen, de faktorene som er pådrivere, som skaper den ønskede energien. Vi har tidligere fremhevet ros, positiv feedback, som en viktig pådriver. Et positivt språk, det å være løsningsorientert, er en annen viktig driver. Den sterkeste driveren er avtalen i seg selv når den praktiseres, tilliten til at alle vil hverandre vel og arbeider for fellesskapet. Så blir man stolt av gruppen, identifiserer seg med den – og den positive spiralen fortsetter oppover.

Gruppen må være sammensatt slik at medlemmene har noe å gi som er relevant for de andre medlemmene og for gruppen som helhet. Det er viktig at medlemmene er ulike, men ulikheten må være relevant slik at de kan supplere hverandre. Er gruppen feil sammensatt kan de som ikke passer inn komme til å  fungere som stoppere, de kan redusere energien og til og med snu den til negativitet om de ikke forlater gruppen.

I mange ulike grupper vil det være naturlig og viktig at medlemmene deler positive erfaringer fra sitt individuelle arbeide med å utvikle emosjonelle ferdigheter og innsikter. Samspillet mellom det individuelle utviklingsarbeidet og utviklingen av høyenergigruppen vil uansett være sentralt. Jo mer givende medlemmene er individuelt, dess sterkere gruppe kan de felles utvikle.

Dialogisk samtale

Måten man samtaler på er avgjørende for hvordan høyenergigrupper fungerer. Her dreier det seg om sam-tale i bokstavelig forstand. Vi har vært inne på detter også i kapittel 6 i listen over fellestrekk ved de nye sosiale samspillene.

”Alle forholder seg givende til gruppen, de forteller om sine erfaringer, sine ideer, sine følelser, legger frem sine data eller hva det nå måtte være. Gruppen tar imot med takk. Andre legger kanskje frem motstridende erfaringer, og gruppen tar imot med takk.

Skal det oppnås felles forslag/beslutninger, sorteres forslagene tematisk og rangeres f eks ved at alle leverer en liste over det de mener er de tre beste forslagene. Man arbeider hele tiden dialogisk og unngår debatten.”

Det sentrale i metoden er at alle  forslag og ideer fremlegges positivt. Jo flere ulike løsningsforslag vi får å velge mellom, desto bedre.

I evalueringsfasen belyses saken ved at det stilles spørsmål – og oppfølgingsspørsmål. Det man søker er innsikter, ideer og løsninger.

Dialogen i en høyenergigruppe kan være svært så livlig. Arbeider man i en kollektiv flow, blir iveren meget stor, engasjementet høyt, for mange blir det nesten umulig å sitte stille. Noen grupper vil finne det hensiktsmessig at slike møter holdes stående. Men det er viktig at gruppen har en grunntrening og en møtekultur som gjør at iveren ikke slår over i en debatt, at den forblir dialogisk. Det er derfor en rolig, systematisk samtrening av gruppen kan være lurt.

Dialog og visualisering

På det individuelle plan understreket vi at det som ga de store resultatene var kombinasjonen av meditativ visualisering (selvprogrammering) og praktiske øvelser ute i  hverdagen. I høyenergigrupper kan denne vekselvirkningen forsterkes ytterligere.

Deltakerne kan hver for seg visualisere det vellykkede samspillet i gruppen. De kan levendegjøre for sitt indre blikk en kollektiv flow situasjon der alle inspirerer hverandre, der alle får opplevelsen av å overgå seg selv når de deltar i gruppearbeidet. Mange liker å visualisere energien som lys og farge. Man kan se for seg gruppen badet i et kraftig høyfrekvent lys, eller noe annet man synes fungerer.

Uansett metoder er det de forventningene medlemmene har til arbeidet i høyenergigruppen som er det avgjørende. Forventningene er i seg selv en visualisering av den forventede fremtid. Det er de forestillingene vi har om fremtiden som skaper nåtiden. Dersom alle deltakerne i en slik gruppe har positive forventninger, skal det mye til at de ikke innfris – og omvendt. Dersom alle har negative forventninger kan man være nesten helt sikker på at de innfris.

 

Maharishi effekten

Organisatoren av transcendental meditasjon, TM, i Vesten, Maharishi Mahesh Yogi, satte i gang et storstilet eksperiment.   (TM er en enkel meditasjon over et mantra). Hans hypotese var at dersom 1% av befolkningen begynte å meditere daglig, ville de øvrige 99% av befolkningen bli påvirket. Endringen ville ikke komme ut fra hva de mediterende sa eller gjorde, bare fra ringvirkningene av at de daglig var i en meditativ tilstand.

Påstanden var svært uortodoks da den ble lansert, men Maharishi hadde en betydelig påvirkning på generasjonen av unge opprørere i 1970-årene. Hypotesen hadde dessuten den fordelen at den kunne testes. Sosiologen Garland Landrith var den første som gjorde det.

Av USAs byer med over 25 000 innbyggere var det elleve byer der mer enn 1% av befolkningen praktiserte TM-metoden! Disse ble holdt opp mot elleve andre byer hvor færre enn 1% praktiserte TM, men som ellers var sammenliknbare. Landrith fant følgende:

I byene med mindre enn 1% mediterende steg kriminalitetsraten mellom 1972 og 1973 i takt med den nasjonale trenden, 8,3 %. I byene der mer enn 1% mediterte var det en nedgang på 8,2%.

Dette førte til en voldsom debatt, forsøk ble gjort og resultater testet. Professor David More-Johansen vurderte det samlede materialet. Sannsynligheten for at sammenhengen mellom TM og synkende kriminalitet skulle være en tilfeldig var som en til  en milliard.

Fra: Det 5. trinn side 267
 


Ulike grupper

Som nevnt kan høyenergigrupper være av svært ulike slag. Gi-gi avtaler kan vi inngå i svært mange sammenhenger, fra familier til bedrifter, foreninger og lokalsamfunn. Gruppene kan være ganske store og ned til to personer. Her er det bare å la de 100 blomster blomstre.

Arbeidsteamet, det kreative teamet, serviceteamet, prosjektteamet, produksjonsteamet eller hva det nå måtte være, er historisk sett et viktig utgangspunkt[1]. Det er i konkurransespissen i næringslivet og i idretten at metodeutviklingen har tvunget seg fram. Er presset på forbedring og utvikling mindre, kan man tillate seg å mene at det er bra nok som det er, at forbedring er umulig og gamle metoder er de beste. I konkurransespissen er innstillingen at det spiller ingen rolle om noe er umulig – bare det virker.

Det klassiske arbeidsteamet på 5 – 9 personer som jobber sammen over lenger tid er et ideelt utgangspunkt for gi-gi avtaler og høyenergigrupper. Slike grupper kan inngå i nettverk, de kan knyttes mer og mindre sammen til større enheter.

Studiegruppen er det andre klassiske utgangspunktet. Den kan ha sitt utgangspunkt i en skole, en høyskole eller et universitet. Studiegruppen kan også ha sitt utgangspunkt i en forening, en organisasjon av et eller annet slag, i en arbeidsplass eller en vennekrets.  Poenget er at mennesker kommer sammen for å lære og for å utvikle seg.

Slike studiegrupper er sterkt å anbefale. En del av utviklingsarbeidet må vi gjøre alene i vårt indre arbeidsrom, men vi trenger et sosialt verksted og de raskeste og beste resultatene får vi ved å gjør begge deler parallelt. Start en studiegruppe, vinn erfaring med å gjøre en gi-gi avtale for gruppen, bygg den opp til en høyenergigruppe. Del deres erfaringer med hva som virker i deres individuelle arbeide med de andre i gruppen. Denne boken skulle være godt egnet som studiemateriell i første omgang. Andre har kjørt studiegrupper på den bakenforliggende, større boken som kom ut et par år før denne, Det 5. trinn, Veien til et nytt samfunn.

Utviklingsprosjekter og lokalsamfunn

Når en studiegruppe er utviklet og etablert som en høyenergigruppe er det nærliggende å tenke den tanke at gruppens engasjement og kreativitet tas i bruk til et godt formål. Gruppens sammensetning og situasjonen den fungerer i, vil måtte bestemme hvilke prosjekter den engasjerer seg i. Det kan være nesten hva som helst.

For noen grupper vil fortsatt metodeutvikling og utprøving være et naturlig fokus, kanskje i et nettverk av likesinnede og med en felles samling en gang eller to i året.

For andre grupper vil det være naturlig å engasjere seg i lokalsamfunnet. Chicago-prosjektet har som nevnt vært en inspirasjon for mange. Verdsettende samtale kan være en naturlig metode å bruke for å snu en stemning og starte en positiv prosess.

Stedsutvikling og merkevarebygging av et lokalsamfunn er en annen naturlig prosjekttype. Skal et lokalsamfunn, en bygd, en by, en bydel eller et tettsted utvikle seg på best mulige måte, må lokalsamfunnet, på samme måte som individet og bedriften, ta utgangspunkt i sine sterke sider. Det må gjøre seg mest mulig unikt og ettertraktet på dette grunnlag. En slik prosess kan coaches utenfra, men den må drives innenfra, fra engasjerte, kreative grupper i lokalsamfunnet.

Hva er stedets sterke sider, hva er dets positive egenart? Hvordan kan dette videreutvikles? Hva kan det eksisterende suppleres med for å styrke og profilerte de sterke sidene? Hvem trenger vi å  engasjere i tillegg til vår egen gruppe ? Hvem kan vi få med oss for å utvikle og presentere slike ideer? Hvem kan vi lære av som har gjort noe tilsvarende  andre steder?  Det er bare å sette i gang.

 

[1] Team er et av de temaer denne boken ikke drøfter på bred basis. Litteraturen på feltet er stor. En nylig utkommet bok på dansk kan anbefales. Storch og Søholm (red.): Teambaserede organisasjoner i praksis, 2005