Til førstesiden                                                                                                                                                      www.femtetrinn.no          

 

Tilbake til førstesiden

   
 

  Fra likhet til unikhet

Likhetsidealet har vært en bærende politisk idé i den skandinaviske modellen, det politiske motstykket til industrisamfunnets masseproduksjon og samlebånd. I Norge har dette idealet dype historiske røtter og er på godt og vondt en kjerneverdi i vår kollektive, sosialdemokratiske folkesjel.

Men likhetsidealet har gjort sin historiske gjerning. Verden er forandret og det gamle idealet har gått ut på dato sammen med de gamle politiske ideologiene og hele den industrielle tenkning. Nå, i starten av det nye århundret, transformeres idealet fra likhet til unikhet og mangfold.

En drivende kraft bak dette er globaliseringen. I dag er nesten alt globalisert, bortsett fra demokratiet. Økonomien er globalisert, terrorismen, kommunikasjonsmidlene, epidemiene, og ikke minst flyttebevegelsene. Mennesker med helt ulik kulturbakgrunn lever stadig tettere  på hverandre. Likhet er ikke lenger verken realistisk eller ønskelig. Skal vi unngå å ødelegge hverandre, må vi kvitte oss med likhetsidealet, vi må videreutvikle de underliggende verdiene, presisere dem til : likeverd og mangfold, til unikhet. Vi må lære oss å like ulikhet.

I vår del av verden skjer det en, om mulig, enda mer grunnleggende endring, også den teknologi- og markedsdrevet. I den del av verden vi i noen generasjoner har kalt den industrialiserte, er menneskets rolle i økonomien i ferd med å endres, både som produsent og som konsument.  Våre fysiske behov er i hovedsak dekket, knapphetens problem er løst. Samtidig er den fysiske produksjonen i hovedsak overtatt av maskiner, eller av arbeidskraft i mindre utviklede land.

Nå som knappheten er borte, er det i stor grad emosjonelle behov som image og identitet som bestemmer hvilke klær vi kjøper, hvor vi ønsker å bo, hva slags bil vi synes passer for oss. 

For bedriftene, særlig kunnskaps- og servicebedriftene, er det medarbeidernes engasjement, kreativitet og kunnskaper som er avgjørende for bunnlinjen. Før handlet det om å få tilgang på råvarer og energi – nå handler det mest om menneskene i bedriften. Skal du utvikle bedriften, må du utvikle humankapitalen.

Menneskets utvikling er i ferd med å bli både mål og middel i økonomien! Det er selve the turning point der den industriøkonomiske epoken tar slutt og den nye humanøkonomien tar til.  Før bygde man fabrikker, nå bygger man merkevarer, i fremtiden bygger man mennesker.

Forskning og metodeutvikling knyttet til utvikling av humankapitalen går entydig i retning av at man må satse på den enkelte medarbeiders og det enkelte teams sterkeste sider, finne deres talenter og bygge videre på dem. Alle har noe de er best til, det er det vi må bygge på. Coaching, den personlige trener, talentutvikleren, er i ferd med å bli en nøkkelfunksjon i næringslivet – som på idrettsbanen. Når man får brukt det beste av seg øker også trivselen, engasjementet og kreativiteten. Denne tankegangen utvikles på bred front. Det kalles ”styrkebasert ledelse”, for å bli en vinner må du dyrke frem det unike i dine medarbeidere. 

Også som kunder er noe i ferd med  skje med oss. Strategiutviklerne innen markedsføring og  merkevarebygging vet at en fundamental endring er underveis. Det danske Institutt for Fremtidsforskning kaller det nye for ”creative man-logikken”. Når alle kan kjøpe seg merkevarer blir det å gå med merkevarer etter hvert mindre interessant.  Vi vil i økende grad være vår egen merkevare, skape vår egen unike stil. Vi vil være medskapere i ulike former  for dialog med produsentene.

Utviklingen fra likhet til unikhet betyr ikke at vi alle vil bli enda mer egoistiske. Både den økte bevisstheten om hvordan det emosjonelle fungerer og de økte krav til teambygging i arbeidslivet, tilsier at vi tvert imot blir flinkere til å dele kunnskap, glede og engasjement med hverandre. Det handler ikke om at vi skal bli snillere, det er intet normativt i dette. Det handler om at vi skal bli smartere. Vi  snakker om vinnerstrategier og de sprer seg fort i et markedsstyrt samfunn. Dessuten, jo mer unike vi blir, dess mer forsvinner hele poenget med sammenlikning. Vi må etter hvert måle oss i forhold til oss selv mer enn i forhold til andre.

 
 

 

 

 
Skriv ut artikkelen som Word-fil