Til førstesiden                                                                                                                                                      www.femtetrinn.no          

 

Tilbake til førstesiden

   
 

 


Den emosjonelle økonomien

(Fra innledningskapittelet til boken Emosjonell kompetanse)

I den vestlige verden, de tidlig industrialiserte landene, er menneskets rolle i økonomien i ferd med å endres, både som produsent og som konsument. Våre fysiske behov er stort sett dekket, og den fysiske produksjonen er i hovedsak overtatt av maskiner eller av billig arbeidskraft i mindre utviklede land.

Det er i stor grad emosjonelle behov som image og identitet som bestemmer hvilke klær vi kjøper, hvor vi ønsker å bo, hva slags bil vi synes passer for oss, og ikke minst hvor vi ønsker å arbeide.  Markedsførerne har lenge snakket om den emosjonelle økonomien[1]

Før bygde man fabrikker, nå bygger man merkevarer.  Det gjelder å knytte de fysiske produktene til emosjonelle verdier symbolisert ved et merke, et brand. Coca Cola knytter en leskedrikk til ungdommelig sunnhet og glede.  Marlborou og Harley Davidson  knytter fysiske produkter til maskulin frihet og styrke. Metodikken gjennomsyrer etter hvert de fleste markeder og produkter.

Det statlige veivesenet er blitt til det ekspansive entreprenørselskapet Mesta som systematisk bygger opp sitt brand som maskulint, høyteknologisk og hardt kjempende for publikums interesser.

Materiell knapphet tvang oss til nøkterne valg for å dekke våre fysiske behov. I den delen av verden der knappheten er borte, treffer vi som konsumenter, arbeidstakere og velgere våre valg på emosjonelt grunnlag, ut fra hva vi liker og ikke liker, ut fra hva vi synes passer for oss – ut fra hva som gir oss en god følelse.

I faglitteraturen har man lenge snakket om serviceyrkene som emosjonelt arbeide[2].

I den moderne kunnskapsbedriften og  servicebedriften er det humankapitalen, medarbeidernes engasjement, kreativitet og kunnskaper, som er avgjørende for bunnlinjen. Før handlet det om tilgang på råvarer og energi, nå handler det mest om menneskene i bedriften.

Forskjellen mellom offentlig og privat sektor er i ferd med å forsvinne. Moderne kunnskaps- og servicebedrifter fungerer på samme måte enten de eies av offentlige eller private.

Skal du utvikle organisasjonen må du utvikle humankapitalen, og du må klare å rekruttere de rette menneskene. Bedriften må være en god merkevare i arbeidsmarkedet. Og bransjen den tilhører bør være så populær at den tiltrekker seg ungdom under utdannelse.

I spissen av denne utviklingen ser vi i dag konturene av neste fase i utviklingen. Når alle kan kjøpe seg merkevarer, er det å gå med merkevarer ikke lenger like attraktivt. Man må i tillegg sette dem sammen på sin spesielle måte. Man skal ikke lenger være lik alle de andre, man skal være unik, man skal i økende grad være sin egen merkevare. Vi vil være aktive medskapere, vi vil ha produkter som utvikler oss. Vi ser en overgang fra likhet til unikhet som ideal og metode.

Vi befinner oss et sted midt i overgangen mellom to epoker.

Denne utviklingen er ikke bare markedsdrevet, den er også teknologidrevet. I første omgang er det kommunikasjonsteknologien og ikke minst telekommunikasjonene som gjør at  forbrukeren kan komme i dialog med produsenten. Skredderen kan sitte i Kina og målene tas i Europa uten tidstap av betydning. Eller vi kan bestille våre varer direkte over Internett. Vi kan etter hvert komponere vår egen TV-meny.

I neste omgang kommer de smarte maskinene som kan produsere varer i stadig mindre serier. Vi får småskala høyteknologi, lokale fabrikker som kan produsere skreddersydde varianter[3].  De teknologiske hovedtrendene peker klart i den retning, ikke minst robotisering, nanoteknologi og materialteknologi.

Fra likhet til unikhet
Industrisamfunnets masseproduksjon løste problemet med knappheten, den innførte likhet som metode og som ideal. Nå går utviklingen raskt i retning av unikhet som metode og ideal.

Menneskets utvikling er i ferd med å bli både mål og middel i økonomien. Det er selve the turning point, overgangen fra industriøkonomi til humanøkonomi.

En del mennesker som i dag arbeider i forkant av denne utviklingen mener allerede å ane at vi i fortsettelsen av vår søken etter unikhet vil fokusere på det grunnleggende behovet for mening – en meningsfull tilværelse - at vi både som kunder og medarbeidere vil knytte oss til bedrifter og organisasjoner som gjør noe meningsfullt, noe som er viktig for andre mennesker og for verden. Markedet dominerer stadig større deler av samfunnet, men samtidig overtar det oppgaver som før ble dekket gjennom religion, frivillighet og ideelle organisasjoner. Økonomien overtar og blir overtatt. Igjen ser vi at skille mellom offentlig og privat viskes ut, at de gjensidig nærmer seg hverandre.

De nye industrilandene
I det vi før kalte u-land er man på full fart inn i den industrialiserte fasen. I de tidlig industrialiserte landene er vi på vei ut av den. Det gjør situasjonen litt uoversiktlig, men samtidig fremskynder det prosessen. Globaliseringen gjør at markedene rår, omstillingstempoet er svært høyt. Det er økonomien som driver frem utviklingen, ikke politikken.

Også i de nye industrilandene er det høysesong for det emosjonelle. Den brå overgangen fra et tradisjonsbundet, religiøst forankret jordbrukssamfunn til et moderne industrisamfunn vekker sterke følelser. Det samme skjedde i Europa da vi gjennomgikk denne fasen. Oppblussingen av religiøs fundamentalisme, som vi i dag ser den i den muslimske verden, er en repetisjon av det som skjedde i Europa, med våre religionskriger, heksebrenning og det hele.

Godt emosjonelt stoff

Overgangen fra materiell nøkternhet til emosjonell overflod i den rike del av verden sees kanskje best på den plassen underholdningen har fått. Vi bruker stadig mer av vår tid og våre penger på underholdning, på ferier og fornøyelser av ulike slag. Men først og fremst blir kravet til underholdningsverdi skrudd opp på de fleste felt. Tydeligst er det i massemedia der dramaturgien og tabloidiseringen øker for hvert år.

Godt stoff er dramatisk stoff eller stoff som på en eller annen måte er emosjonelt rørende. Det er den emosjonelle effekten som er det avgjørende. Nøktern informasjon selger bare i ørsmå opplag. Det som presenteres må enten være dramatisk, morsomt eller rørende.  Og for at det skal røre oss, må det knyttes til mennesker vi kan identifisere oss med eller aller helst til folk vi kjenner eller føler at vi kjenner, til kjendiser. Alt blir til underholdning, rettssakene, politikken, kongehuset. Stjernene på underholdningshimmelen kan få tilnærmet gudestatus.

Forskning og utvikling

Forskningen på det emosjonelle har naturlig nok økt parallelt med denne utviklingen. Det har skjedd en revolusjon på dette felt de siste 20 årene. Nå har også populariseringen av dette stoffet eksplodert. Lykkeforskningen[4] er særlig populær for tiden . Kunnskapen om hvordan det emosjonelle fungerer er på vei ut til folket.

I konsulentbransjen, i næringslivets og offentlig sektors kreative periferi, har vi lenge vært opptatt av dette. Der er det ikke nok å vite noe om hvordan det emosjonelle fungerer, vi må også lære å beherske det. Det er resultatene som teller. I tillegg til innsikter, må vi også utvikle teknikker og ferdigheter som gjør at vi kan utnytte innsiktene. 

Frem til nå har likevel dette markedet vært preget av at man har lært seg noen teknikker eller noen begreper og solgt dem som verktøy. Noe av dette verktøyet har fungert ganske bra og noen av konsulentene har hatt ganske rikholdige verktøykasser, men det bærer unektelig preg av at emosjonell kompetanse til nå har vært i en tidlig utviklingsfase.

Neste fase i denne utviklingen vil naturlig nok måtte være at enkeltstående innsikter og ferdigheter settes inn i et større system. Vi kommer ikke så mye lenger uten å sette bitene inn i en sammenheng. Men straks vi får øye på sammenhengen blir effekten slående, det gir en aha-opplevelse og alt blir straks mye enklere.

 

[1] Instituttet for Fremtidsforskning, Creative Man, 2004

Jensen R. The Dream Society, 1999

[2] Hochschild A.R., The managed heart: Commercialization of human feeling, 1983. Se også: Fossestøl m.fl. Relasjonsmestrere, Om kunnskapsarbeid i det nye arbeidslivet, 2004

[3] Dag Andersen, Det 5. trinn, Veien til et nytt samfunn, 2003

[4] Paul Martin, Making Happy People, 2005 har en omfattende bibliografi. Seligman M.E.P., Authentic Happiness, 2002 kan anbefales, likedan Dalai Lama og Cutler, Kunsten å være lykkelig, på norsk i 1999.

 


 

 
Skriv ut artikkelen som Word-fil