Til førstesiden                                                                                                                                                      www.femtetrinn.no          

 

Tilbake til førstesiden

   
 

  Biomimetikk

Det er så nytt at terminologien ikke har festet seg helt enda, det handler om å kopiere naturen, å bygge ut fra organiske modeller. Det kalles biomimetikk (englsk biomimicry) eller biomikk.  I fremtiden vil vi kanskje snakke om overgangen fra teknikk til biomikk, for å markere overgangen fra det mekaniske til det organiske.

Vi snakker om et forestående kvantesprang i hele produksjonssystemet, i hele det teknisk/økonomiske komplekset.

Det handler om intet mindre enn å snu det hele på hodet, fra det industrielle: Knuse smelte og manipulere ovenfra, til det bioniske: Programmere for å vokse nedenfra. Vi nærmer oss et stadium i utviklingen av teknologi og økonomi der vi kan klare å imitere naturen. Forhåpentlig når vi dit før klimaendringene,  farlig akselerert av den industrielle epoken, slår bena under oss.

Naturen klarer å fremstille de mest avanserte materialer ganske stille og rolig uten forurensning i vanlig romtemperatur. Den klarer å gjøre det helt lokalt, basert på lokale råvarer og ikke minst på en bærekraftig måte. Naturen klarer å fremstille utrolig komplekse organismer som f eks en melkeku – sågar i meget små serier, noen få i hvert kull.

Tråden edderkoppen spinner sitt nett av er  fortsatt mer avansert enn noe fiber menneskene har klart å produsere. Fotosyntesen som foregår i hver eneste celle i hvert eneste grønne blad er så avansert at vi enda ikke har klart å kopiere den. Hadde vi klart det, hadde vi også grunnlaget for å løse  både energi- og klimaproblemene.

Heldigvis nærmer vi oss med stormskritt. Det er tre hovedelementer i naturens funksjonsmåter vi er i ferd med å lære oss å kopiere:

Molekylær teknologi

Molekylær teknologi er en samlebetegnelse for i utgangspunktet minst tre ulike teknologier: Nanoteknologi, bioteknologi og materialteknologi. Felles for alle disse er at man har lært seg å se og manipulere med enkeltmolekyler. Prosessene foregår i nanomålestokk. Det går en milliard nanometer på en meter, en enkelt celle i kroppen vår er drøye 1 000 nanometer lang. Naturen er bygget av ørsmå nanomaskiner, det er massevis av dem i hver enkelt celle i kroppen vår. Forskningen på dette kom ikke ordentlig i gang før på 1980-tallet, men nå skyter den voldsom fart og de første nanoteknologiene er allerede tatt i bruk.

Etter hvert vil vi gjennom ganske fredelige og udramatiske prosesser kunne fremstille de stoffene vi trenger enten det nå er til maskiner, til tekstiler eller andre formål lokalt ut fra lokale råstoffer og resirkulering. Prosessen vil sannsynligvis likne mer på kakebaking enn på tradisjonell industriproduksjon.   Les mer om Molekylær teknologi

 

Fra boken Its Alive av Christopher Meyer og Stan Davis

Figuren viser hvordan industriell teknologi, informasjonsteknologi og molekylær teknologi utvikles og modnes. Informasjonsteknologien er for lengst utviklet som en storskala teknologi og er i  ferd med å modnes som økonomisk faktor. Den molekylære teknologien har nylig passert fra laboratoriene inn i den raske teknologiske utviklingsfasen. Disse to teknologiske bølgene kommer så tett på hverandre at de kommer til å fusjonere.

Kretsløp

Det andre hovedpoenget vi omsider er i ferd med å lære av naturen er at alt fungerer i kretsløp. Egentlig har vi alltid visst det – fra jord er du kommet, til jord skal du bli – det er livets jernlov.  Naturen er sammenvevd av store og små kretsløp som griper inn i hverandre og samvirker. Noen kretsløp er langsomme, noen er raske, noen er store andre er små, det kan være vanskelig å få oversikten,  men det er slik livets vev er bygget opp.

Det industrielle systemet med sin teknologi og økonomi er basert på en snever tenkning, en lineær tenkning. Man tar ut en bit av kretsløpet, rendyrker den, baserer den på masseproduksjon i store serier og på størst mulig vekst innenfor den biten man har tatt ut av kretsløpet. Det går bra en stund, men når den lille biten man har plukket ut for hurtigvekst har fått et omfang som gjør at de større systemene den inngår i kommer i ubalanse, så viser det seg at naturen er et selvregulerende system. Når vi endrer CO2  balansen, så endrer klimaet seg.
Også i naturen kan det forekomme at en liten gruppe celler begynner å vokse voldsomt på bekostning av resten av systemet. Da kaller vi det kreft.

Det er viktig at vi nå raskest mulig får etablert produksjonssystemer og økonomiske styringssystemer som kan inngå som bærekraftige deler av naturens ulike kretsløp.

Selvregulerende

Det tredje fundamentale feltet for biomimetikk handler om at naturen er bygget opp av selvregulerende delsystemer. Hver enkelt celle i kroppen har sin egen programvare. Innenfor visse regler er de ulike delene selvregulerende, de aller enkleste omtrent som en termostat som er programmert til å slå seg av og på innenfor visse temperaturområder. Det er ikke en sentral hjerne som styrer alt, det meste foregår desentralisert.  Vi har for lengst begynt å etterlikne dette i elektronikken. Det er ganske mange slike ”litt smarte” elementer bygget inn i en moderne bil, i et moderne kjøkken for den del.

Mer fundamentalt blir det når vi begynner å manipulere med kodene som styrer naturen. Genteknologi handler om dette.  Vi kan bruke elektronisk datateknologi til å simulere biologisk utvikling, hva som skjer gjennom mange generasjoner dersom vi endrer et gen. Vi kan la maskiner bli smarte nok til å lære av erfaring – og simulere også det mange generasjoner fremover. Og vi har begynt å endre og lagre data i våtvare som et alternativ til maskinvare. Vi nærmer oss en fusjon mellom elektronikk og biologi.  
Les mer om En kode er en kode

I en større sammenheng begynner vi også å se naturens delsystemer med stigende grad av selvstendighet, med stigende grad av frihet innenfor regler og naturlover av ulike slag, i en utviklingssam-menheng. Hele dette systemet utvikler seg evolusjonært, ved prøving og feiling. Forskerne har oppdaget at også bedrifter og andre menneskelige organisasjoner over tid utvikler seg evolusjonært. Naturen blir en modell også for organisasjon og ledelse.


 

 
Skriv ut artikkelen som Word-fil