Til førstesiden                                                                                                                                                      www.femtetrinn.no          

 

Tilbake til førstesiden

   
 

 

Behov for lederskap

Transformasjonen, overgangen fra det 4. til det 5. kulturtrinnet, kan komme til å bli vanskeligere enn det så ut til. I verste fall blir det ikke noen transformasjon, ikke noen dynamisk overskridelse, men et sammenbrudd, for så senere langsomt å bygge det hele opp igjen. Mye tyder på at det blir vanskeligere enn det så ut til da Det 5. trinn ble skrevet. Årsaken er akslerasjonen av jordoppvarmingen. I dag er det farlig mye som tyder på at det er de største pessimistene som får rett. (Den forverrede situasjonen i den muslimske verden bør ikke være noen overraskelse for noen).

En rask jordoppvarming på 3 – 4 grader vil stille ekstreme krav til lederskap både i politikk og i næringsliv. Det er fare for hungersnød, folkevandringer og økonomiske krakk i en målestokk som ”det internasjonale samfunn”, slik det er organisert i dag, ikke har noen forutsetninger for å kunne håndtere.

Sovjetkommunismens sammenbrudd kom som en overraskelse. Kapitalismens sammenbrudd kan bli den neste. Det kapitalistiske system er basert på følelser, følelsen av tillit, tilliten til at tallene i finansinstitusjonenes computere kan omsettes i realverdier, og på forventninger om fremtidig avkastning. Følelsen tillit har den egenskap at den faller raskt og bygges opp igjen langsomt – dersom den lar seg bygge opp igjen innenfor det systemet der den brøt sammen.

Det trengs et globalt lederskap for å håndtere dette – og noe slikt finnes ikke i dag. Det finnes globale markeder med globale spillere, men det finnes ikke en parallell politisk struktur slik vi har det i nasjonalstatene. Det finnes internasjonale organer basert på nasjonalstatenes politiske organer med FN i spissen, men selv nå, før de store problemene har startet, demonstrer disse organene sin manglende handlingsevne. Det er det ingen grunn til å kritisere dem for! Det er dumt å kritisere en hest for ikke å ha vinger. Alle spillerne på denne banen er der for å ivareta sine egne lands interesser, ingen av dem har som mandat å ivareta helhetens interesser.

I tillegg kommer det problemet at det innenfor de enkelte nasjonalstatene, kanskje særlig de mest utviklede og demokratiske, har kortsiktig markedstenkning lenge preget også det politiske spillet. Klassemotsetningene og de ideologiske motsetningene er stort sett foreldede problemstillinger. De politiske lederne jakter på gode saker de kan stille seg i spissen for og bli populære på. Partiet er en merkevare som skal selges i et marked av velgere. Partiene føler seg tvunget til å innta standspunkter som gjør dem populære før neste valg. Samspillet med mediene, med deres behov for dramaturgi og underholdningsverdi, har gjort tidsperspektivet stadig kortere.

Det politiske systemet, både nasjonalt og globalt, er altså lite egnet til å håndtere massive utfordringer som er globale og langsiktige. Det er om mulig enda mindre egnet til å håndtere store akutte kriser av global karakter. Selv problemene i lille Kosovo har FN demonstrert sin manglende evne til å løse.

Det finnes bare to faktorer som kan redde situasjonen. Det ene er stort personlig lederskap i flere av de sterkeste nasjonalstatene. Ledere som ved sin innsikt og politiske tyngde klarer å overskride nasjonalstatens kortsiktige egeninteresser. På det punkt kan vi som bor i små land bare folde våre hender og håpe på et under. Erfaringen tilsier at slike ledere av og til fremstår i krisesituasjoner. Problemet med store klimaendringer er at vi ikke kan vente til krisen er et faktum.

Den andre faktoren som kan redde situasjonen, er at vi globaliserer politikken. Det vil si at den opplyste allmennhet, mennesker av god vilje, organiserer seg globalt, på tvers av alle nasjonale, etniske og religiøse grenser. For første gang i historien foreligger den teknologiske muligheten for dette – Internett,  world wide web. Og for første gang i historien står vi overfor en trussel som er tydelig global og som truer vår sivilisasjon.  Det er en enestående utfordring og en enestående sjanse.

Men tidsvinduet for handling er ganske lite. Klimatrusselen virker samlende så lenge vi tror at vi kan løse den uten alt for store og truende endringer. Når tilliten til dette forsvinner, vil klimatrusselen virke splittende. Plan B handler om å sikre seg selv og sine i en verden som preges av kaos.

Norge kunne ha valgt å gå inn i EU og påvirket spillet fra innsiden av en av de store aktørene. Når vi har valgt å stå utenfor, er den neste store muligheten at vi stiller oss i spissen for en nettbasert, global folkebevegelse. Internett er et ekstremt raskt medium, dersom tiden er moden kan mye skje på kort tid. Vi behøver ikke vente på etablering av et globalt parlament, en global regjering osv. Fordelen ved den type markedstilpasset politikk vi ser i dag er at den kan endres raskt. Vi kan reise oss i kor og kreve langsiktig, samlende lederskap innenfor eksisterende strukturer mens et formelt globalt system utvikles.

 


 

 
Skriv ut artikkelen som Word-fil